Adressen er i dag er Vestmarkveien 27. (Gårdsnr. 56, Bruksnr. 1)
Staver ble ryddet i yngre jernalder (550 evt.–1050 evt.) og er skilt ut fra Ringi.
Tidligere ble navet skrevet Stafr, som betyr stav. Dette kan ha sammenheng med at gården ligger på en langstrakt høyde. Se også Om gårdsnavn
Gården har tidligere, i 1340, vært delt.
Staver har aldri vært kirkegods.
I 1625 lå gården under Nesøygodset som ble solgt til Knud Frantzen i 1663. Deretter lå gården under Bærums Verk til 1766. Senere ble gården solgt flere ganger. I 1794 ble den solgt til Hans Toresen, og hans etterkommere har senere eid gården.
Det opprinnelige gårdstunet, som ble avfolket ved svartedauden (1350), lå nord for nåværende tun.
Se detaljkart
Staver hadde opprinnelig et skogstykke på Sveltåsen i Vestmarka (sydvest for Svartvann).
Gården setret på Ringivollen i Vestmarka, og kjøpte i 1794 189 dekar (mål) skog mellom Grønland og Ståvivollen fra Tokerud.
Staver gård skar is på Stovivannet.
Stavers kalkovn ble revet i 1919. Den var i bruk så sent som i 1871.
På Staversletta var det fra 1925 til 1940 en lokomobil dampsag drevet av Kristian Kirkerud. Se detaljkart. Sletta ble mye brukt til dans, Sankthansfeiring, stevner og idrettsøvelser.
Idrettslaget Tyrving ble startet på Staver i 1922, og her ble Tyrvingstafetten arrangert i mange år. I jubileumsboken Tyrving 1922–1997 er klubbens historie grundig beskrevet. Her står det om klubbens oppstart: "17. juni 1922 gikk fire venner og ryddet jordet på Staver gård for åkersennep mens de satte ord på noen tanker. Under en kort ryggstrekk ble gutteklubben "Freidig" stiftet, men av praktiske grunner fremdatert til dagen etter. De fire var brødrene Kristoffer og Rolf Staver, Ragnar Kraugerud og Thorleif Olsen. De ga hverandre verv, med Rolf "Boien" som klubbens første menige medlem. Idretten de første årene var fotball, ski og skøyter – ja, man var til og med en snartur innom boksing. De fleste slike smågutteklubber gikk inn i glemselen når siste rest av den første fotballen var sparket inn i skauholtet rundt løkka eller ble liggende på et hustak. Andre viste stor levedyktighet og kom litt etter litt inn i fastere former. Slik var det med "Freidig", takket være de første bærende krefter, som har vært med oss tett opp til i dag. I 1926 ble gutteklubbens navn endret til "Tanum Idrettslag" og 15. november 1945 til "Tyrving"."
I 1826 hadde Staver 115 dekar innmark og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 10 sauer.
De sådde 7 tønner korn og satte 10 tønner poteter.
I 1939 hadde bonden på gården, Harald Staver, totalt 810 dekar, hvorav 267 dekar var jordbruksareal og 500 dekar barskog. Besetningen var 4 hester, 4 kalver, 1 okse, 2 kviger,
18 kyr, 5 svin og
60 høns. Det ble dyrket 25 dekar hvete, 6 dekar bygg, 45 dekar havre,
16 dekar blandkorn,
3 dekar grønnfôr, 14 dekar poteter, 16 dekar kålrot, 0,7 dekar kål,
0,8 dekar jordbær og 1,5 dekar bringebær. I hagen var det 222 frukttrær og 67 bærbusker.
Livet på gården er grundig dokumentert i et hefte skrevet av Kristoffer Staver i 1987. Det finnes i lokalhistorieavdelingen på Bekkestua bibliotek.
Staver gård leide ut rom til elever ved Asker seminar.
Staver driver i dag (2019) med korn, gress, storfe og sau. Jorda leies bort.
Staversletta ble bygget ut med boliger i 2020.
Hilton
Hilton var en liten gård med plassene Slependen og Marienlyst. Hilton ble kjøpt av Staver i 1784. Marienlyst ble solgt til grosserer Johs. Lunde. Se egen omtale.
Tanumsbråtan
Husmannsplassen Tanumsbråtan lå under Staver. Husene ble revet i 1890.
Se Detaljkart
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Staver
